"Do you feel a bit funny?" spoer Howard meg naar vi sitter i den mest shity byen jeg har vaert i..Chinadega,her har vi to timer foer bussen skal ta oss til Jiqulillo helt nord i Nicaragua.enda vet vi ikke at dette er et ganske saa desertet sted.men har faatt det anbefalt av kjennere av landet,saa vi drar,og de har rett,et ganske saa fint sted rett paa stranden uten mye turister,nesten uten turister igrunn,men med et lite amerikansk samfunn som bygger opp business der med hosteller,kayakturer og lignende.herlig avslappende dager paa Ranchero Tranquilo med eieren Tina.Om dama er mest gal,eller mest full er vanskelig aa si,men det er ei herlig dame med baren full av glitter hun gnir i anskitet paa oss som bor der,og de som besoeker stedet," seriously, where is your glitter?"
paa hostel Tranquilo gikk ting ganske saa rolig for seg,det er ikke mye annet aa gjoere enn aa lese, gaa turer paa stranda,bade og dra paa en kayaktur,alt dette gjorde vi i loepet av de 5 nettene vi tilbragte der,og det foelses som akkurat nok ble gjoert i lopet av dagen :) Alle maaltider ble inntatt paa hostellet, pure vegetar mat som Mami stod for,og det smakte ganske saa godt.
Vi utforsket ikke mye,det skal sies, men stedet oppleves som ganske fattig,det er fiskelandsby og de som jobber paa havet tjener mest pengerpaa aa skjeare av finnen av hai langt der ute,den kan sleges for mye penger og er gull verdt for disse menneskene. skillpaddeegg blir ogsaa tatt fra stranda til mat,noe som det finnes organisasjoner som jobber i mot,men hvordan si til en familie som trenger mat at de ikke kan foryne seg av gtatis mat paa stranda..? Foeles som mange vanskelige problemstillinger der ute,men amerikanerene og sikkert lokale ogsaa jobber for aa bedre forholdene,med aa gi jobber og engelsk undervisning,penger blir samlet inn til forskjellige formaal og det er en del frivillig arbeid du kan gjoere.
Det er vakkert der ute,og det aa kjoepe land der ute foelses som en bra ting aa gjoere,noen som har noe ekstra penger aa avse? :)
De foerste dagene i landet tilbragte vi i Leon,paa hostel Lazybones. En ganske rolig by,en ganske fin by,men med lite aa ta seg til,vi lette etter et par museum som var anbefalt,men fant de aldri,saa det ble mye vandring gatelangs,et nytt besoek hos tannlegen for ny midlertidig loesning paa problemtanna fra Colombia, det ble spist god mat til en rimelig penge,typ underkant av 30 kroner for mat og en oel. not bad.
Tredje dagen meldte vi oss paa tur, opp to vulkaner inkludert sandboarding ned den ene; cerro negro,som er den yngste vulkanen i Nicaragua.ihvrtfall i omraadet,noe som gjoer den svart og sandaktig,ikke slik som eldre som etterhvert faar litt busker og groent til aa gro. Sandboarding var ganske goey til tross for at jeg var meget skeptisk til farten dette skulle faa,men naar jeg skjoente at jeg kunne kontrollere det hele var det som aa ake,med beina som bremser :) Howard proevde seg paa snowboardvis,men man fikk visstnok mer fart sittende.
Jeg ble nok litt lurt av at denne turen opp vra ganske enkel,samtidig som jeg ikke hadde spurt mye om El hoyo og fikk meg en ganske slitsom overraskelse da vi bynte paa den virkelige turen...1 time og 10 min bratt oppover i sand..for hvert skritt var det om aa gjoere aa finne noe som kunne motivere for det neste skrittet..fant ikke mye motivasjon,men opp kom jeg naa etter mye klaging,pesing og svetting...i sekken har vi vekt paa 8 kg i bare vann,pluss dette kommer varme klaer til natt,sovepose,liggeunderlag og mat..skal sies at jeg ikke var mye fornoeyd for de som ikke har skjoent det enda..
Men det var en vakker solnedgang der oppe,heldigvis,og det er en ganske unik foelse aa ligge under aapen himmel paa en vulkan,her er inget lys som forstyrrer og himmelen har aldri vaert mer stjerneklar.
Dagen derpaa startet tidlig,nedover saa klart,og foerste maalet var en innsjoe man kunne bade i lnagt,langt der nede. Paa veien ned ser jeg min foerste slange og jeg er ikke mild mot Howard som har dratt meg ut paa detta..glosene maa til,sammen med noen taarefylte oyne,men det er heldigvis den enste slangen vi ser og om vel og lenge kommer vi til innsjoen som skal vare saa forfriskende..med doede fisk paa bunen.duppa meg saa vidt,men kan ikke helt skjoenne at jeg gjorde det heller,foeltes ikke forfriskende akkurat.....At vi til slutt kom oss tilbake til leon foelses som en seier,hadde jeg gjoert det igjen tro? niks,men det foeltes bra aa endelig vaere litt stoel igjen :)
Dette er saann kjapt oppdatert saa langt i eventyret i Nicaragua
